Eventyrtale fra far

Det var en gang..

Slik begynner mange eventyr, og slik begynner også historien om Beate.

Fra dagen hun ble født har Beate vært ei smilende og blid jente – og slike jenter kommer alltid både langt og lenger enn langt, som det sies i eventyret.

For Beate var ikke slik som jenter flest. Nei, Beate var ei riktig eventyrjente, og det var prinsesse hun aller helst ville være. Og når man er prinsesse, så må man ha på seg de rette klærne, og fikk hun ikke de rette klærne, så kunne det gå riktig ille.

Derfor ble det alltid til at kongen og dronningen åpnet pengepungen sin på vid gap, slik at Den lille prinsessen fikk akkurat de klærne hun ønsket seg.

Og når hun og de andre barna kledde seg ut – ja, så måtte alltid Den lille prinsessen få på seg de peneste skoene med de høyeste hælene, for er man en prinsesse – ja, så er man en prinsesse.

Nå var ikke Den lille prinsessen alltid så smilende, for noen ganger fikk hun veldig vondt i viljen sin. Og når man har vondt i viljen sin – ja, da kan man oversvømme kongeriket med en uling som går tvers gjennom marg og bein på alle i mils omkrets. Men heldigvis hadde foreldrene vært hos trollmannen og fått et tryllemiddel.

Og dette var ikke et hvilket som helst tryllemiddel – nei, dette var den kosteligste tryllesmokk du kunne tenke deg! Og denne smokken var slik laga, at tok du den i munnen når du var lei deg, så VIPS ble du glad igjen.

Denne tryllesmokken brukte Den lille prinsessen både titt og ofte, og hver gang smokken falt på golvet, ulte hun slik at foreldrene måtte ta beina på nakken og løpe rundt for å finne den til henne igjen.

Den lille prinsessen var ikke så veldig glad i å være ute, men foreldrene tok henne likevel med seg ut i naturen både titt og ofte, og da dro de like gjerne til lands som til vanns. Og ikke nok med det – selv om hun hadde både vondt i beina og i viljen sin, måtte hun være med både langt og lenger enn langt, og over de høyeste fjell og ned i de dypeste daler.

Noen ganger gikk hun på to, og noen ganger krabbet hun på fire, mens andre ganger ble hun båret. Men fram kom de. Og ettersom den lille prinsessen ble både større og sterkere, så var hun ikke så vrang og vrien lenger. Da begynte til og med smilet å komme fram på disse turene også. Og det var foreldrene glade for.

Etter noen år ble kongeriket delt, og etter hvert kom det til både en ny konge og en ny dronning. Den lille prinsessen fikk da 2 familier, og i hver av familiene fikk hun nye søsken. Ja – hun fikk til og med en splitter ny storebror. Og denne storebroren var slik laga at han var både en flink og veldig snill storebror, så de ble riktig gode venner.

Den lille prinsessen fikk også flere småbrødre og småsøstre, og disse tok hun seg veldig godt av, for hun var en veldig snill og omsorgsfull prinsesse.

Den lille prinsessen var ikke alltid i slottsgården. Noen ganger dro hun til sjøen med en av familiene sine, og da lauget hun seg i sjøen så lenge at både lepper og fingre ble like blå som blodet hennes.

Ettersom den lille prinsessen ble eldre, fikk hun mange nye interesser. Hun løp etter baller, og hun red på hester. Ja, hun var til og med i stallen og pratet med stalldrengen både titt og ofte, og sammen med ham både striglet hun hester og spadde møkk så svetten sto omkring henne.

Men alt var ikke fryd og gammen i slottet, for av og til kom trollet farende og ropte: «Jeg synes jeg lukter kristenmanns blod her. Hvis ikke du rydder rommet ditt nå, så kommer det til å gå deg riktig ille». Og noen ganger var trollet bent fram urimelig, for da ropte det: «Hvis ikke du blir ferdig på badet snart, så river jeg ned døra!»

Så det var ikke alltid så lett å være prinsesse.

For når man er prinsesse, så må alle forstå at det er kammertjeneren som skal rydde og vaske etter henne. Og når man er prinsesse – ja, så må man få være på badet til man har fått lauget seg skikkelig og gredd silkehåret sitt. For tenk om prinsen skulle dukke opp uten at hun hadde fått tid til å gjøre seg riktig lekker?

Og når man skal gjøre seg riktig lekker, så må man også ha de lekreste klærne man kan tenke seg. Og skal man få de lekreste klær man kan tenke seg, så må man først gjøre seg riktig lekker for kongen. For kongens hjerte er slik laga, at hvis Den lille prinsessen smiler, så smelter hjertet hans, og når hjertet smelter – ja, da slår han bankkontoen opp på vid gap.

Og dette skjedde både titt og ofte, slik at klesskapet til Den lille prinsessen kunne ha sprukket, om ikke Den lille prinsessen hadde visst råd for dette. Og det er grunnen til at golvet og stolene er dekket av klærne hennes.

For Den lille prinsessen er en klok prinsesse, som finner råd for det meste. Og når hun er på skolen – ja, da jobber hun så hardt at foreldrene må slå hendene sammen i beundring.

Hun er også slik laga at hun stort sett er veldig høflig og grei, så dette er ei jente som mange vil misunne foreldrene. Og det er ikke rart, for maken til jente finnes ikke i hele kongeriket!

Og nå er Den lille prinsessen ikke så liten lenger – nå er hun blitt stor og omsorgsfull, og helt perfekt.

Den lille prinsessen vet at hun snart skal ut i verden skinne slik at trollene sprekker og alle blir glade og lykkelige i hele kongeriket. Og kongeriket – det vet hun at hun alltid bærer inne i seg, sammen med alle de kostelige egenskapene hun har.

Og snipp snapp snute – så var eventyret om Den lille prinsessen ute.

Gratulerer med dagen, Beate!